Hvorfor gjør vi det så vanskelig?

Hvorfor er det slik at når vi har problem, så vil vi omorganisere, sette i gang store prosjekt for å definere spennende (?) omstillingsprogram som kan rulles ut i organisasjonen?

Vi trommer sammen et strålende team av eksperter, inspirerende rådgivere, ledere, – og definerer hvordan fremtiden skal bli. Kanskje intervjuer vi kunder og medarbeidere (vi har jo lært at det å fokusere på kundeopplevelse og involvering av medarbeidere er bra) for å samle inn synspunkter. Vi samler en mengde med data og planlegger et flott omstillingsprogram med fine ord, vakre grafer og bilder.

Vi lager gjennomarbeidede strategier og mål og tydelige parametere å følge opp på.
Så rulles planen ut i organisasjonen. Og så – hvorfor blir ikke medarbeiderne begeistret? Vi blir nesten fornærmet. De fikk jo være med å påvirke? Så da kommer vi til neste fase, der vi skal reparere kulturen.

Nå ser vi at vi hadde overkjørt medarbeiderne våre ved utrullingen. Lederevalueringer, ledertrening, kulturtiltak, sosiale happenings, vise at vi setter pris på våre medarbeidere som jo er våre «største assets»?? Eller var det bare fine ord?
Resultatene lar vente på seg, men det er ikke sikkert at vi ser det. For vi har fulgt opp på at vi har gjort de tiltakene vi var enige om, ikke om det ga resultat. Og vi gjorde jo det vi hadde tenkt oss.

Hvorfor gjør vi det slik? Hvorfor er det dette som sitter i ryggmargen vår? Logisk er det jo ikke. Først kjører vi over folkene våre, så må vi reparere, og resultatene uteblir.

Vi gjør det så veldig komplisert

Det finnes så mye enklere måter å gjøre det på. I prinsippet i alle fall. Det er mulig å skape store forbedringer samtidig som medarbeiderne blomstrer. MEN, det innebærer at vi må endre måten vi tenker, leder og agerer på – og det er kanskje egentlig mye vanskeligere. Eller kanskje mer spennende? Hvordan kan vi tro at vi kan oppnå endring om vi tenker, handler og oppfører oss slik vi alltid har gjort?

Det er mulig å skape en organisasjon av engasjerte medarbeidere som stadig utvikler seg og som utvikler virksomheten sammen. Medarbeidere som kan håndtere virksomhetens utfordringer i en verden som er i stadig raskere endring. Det er ikke bare mulig, det er også enormt inspirerende!

Det er mye kraft og energi i menneskene rundt oss, og mye ubrukt energi. Vi trenger å lære hvordan vi dyrker energien og slipper den til, – i planlegging, eksperimentering og gjennomføring, – av små og store endringer. Endringer som gjør at våre virksomheter stadig blir bedre.

Se, eksperimentere – og lære: ALLE, ikke bare en liten gruppe. ALLE er mange flere, har større kraft, ser mer og har flere ideer. Sammen kan ALLE bidra til å løse virksomhetens grunnleggende problem, ikke symptomene eller det vi tror vi kan tyde fra excel-rapporter og andre fine underlag. Vi snakker om de faktiske problemene – og deres rotårsaker.

Kan vi våge å håpe på at flere vil hoppe ut i det og skape en arbeidsvirkelighet der det er mye bedre å være? Jeg gleder meg til fremtiden.